Fru Solseth gjør ting hun ikke kan!!!

Etter å ha snakket mye om det, har jeg endelig gjort alvor av det. Startet prosjekt; ” lære-meg-å-stå-slalom-sånn-at-Solseth-gutta-ikke-har-verdens-dølleste-mamma-selv-om-jeg-lovde-meg-selv-på-tro-og-ære-og-ved-satans-navn-både-en-og-to-ganger-at-jeg-aldri-aldri!!-skulle-sette-mine-bein-i-en-alpinbakke-etter-siste-turen-i-9.-klasse-prosjektet”. Prosjektet har nok ikke bare en lang tittel, men blir nok også et laaaangtids- prosjekt. Prosjektet har nok virket håpløst for flere enn meg. Mr. Solseth har bare blåst i nesa og små-ledd når jeg har snakket om det. Det ble ikke noe mindre blåsing i nåsa`n og humring i heimen i går likevel da det nye utstyret kom i hus og jeg stolt fortalte at jeg skulle til Hafjell i morgen. 

Kommentarer som; ”hvis du skar kåste på deg en time mæ skiskole i mårra, må du læsa deg opp på dansken slekk at du får kommunisert mæ dom ændre på skiskolen!!” og ”Du har vel donorkort?”

Etter å ha reklamert om turen til Hafjell på Facebook i går, strømmet lykkeønskningene på i fra øst og vest. Jeg har vel meg sjøl å takk, når jeg reklamerer om det der og ikke akkurat har skrytt på meg ferdigheter i alpinbakken.(Og det med god grunn) Den beste kom i fra ei ”gammal” studievenninne på Lillehammer som hadde stor sympati med meg og forstod godt hvorfor jeg grudde meg stort til prosjektet. Hun tipset om at jeg burde klistre en rød ”L” i bakhodet på hjelmen. Som kjent står jo slike ”L`r” for "livsfarlig" eller "looser", eller sånn egentlig er det vel "learner". For min del tror jeg den står for: ”Livsfarlig learner-looser”. 

For de som ikke skjønner hvorfor dette er et taper- prosjekt, kan jeg forklare at jeg er drit-redd for høyder, jeg er redd alt som går fort som jeg ikke har kontroll på og har hjul og bremser, jeg er livredd for å ikke klare ta heisen, jeg er over gjennomsnittet redd for å dette, både fordi det kan gjør vondt, men mest fordi andre kan se det, jeg er, eller var bekymret for at jeg ikke skulle få på skoa, ikke få på skia, livredd for å ikke få AV skia i et evt. nødstilfelle, (man vet aldri når man sitter planta i toppen av en granlegg og desperat trenger å få løst ut skia, er jo sikkert mega- vanskelig å klatre ned ei buske med ski) jeg tenker nok mer en de fleste på om dama i skranken synes jeg er sikkelig dust som ikke vet hva ”Key-card” er og egentlig alt annet utenkelig det går an å være redd og bekymret for i en alpinbakke.(Jeg måtte forsikre meg med dama i skranken at det ikke var mulig å tulle seg bort i feil heis og havne i noe "svart" løype. Det trodde hun ganske så sikkert ikke skulle være mulig) Men mest, er det frykten for kombinasjonen bratt, glatt, langt, ski, meg og null kontroll.

Men jeg tok mine forhåndsregler. En gammel dame jeg kjenner har også hatt en tendens til å krisemaksimere all verdens tenkelige situasjoner og har derfor hatt noen ”regler” gjennom livet. Blant annet at hvis man skal legge ut på lengre turer enn å tusle rundt på kjøkkenet, må man ta på seg strømpebukse uten hull i, den nyeste og peneste trusa (eller ”buksa” som hun sier, blir jo litt i overkant vulgært å si trusa må vite) og stelle tå- neglene sine!! Alt dette (og litt til), i tilfelle noe skulle skje. ”Tenkj om en skulle havne utfor ei ulykke å bli sendt på sjukehus, også har`n itte ”bukse” mæ strikk i??!?)

Jeg tenkte en ekstra tanke på den gamle dama i dag da jeg drog på meg ”buksa”, men var rett og slett litt bekymret for at det kunne være sløseri å ta på den nyeste og peneste ”buksa” MÆ strikk i. Det slo meg at det kanskje kunne være fornuftig å bruke opp igjen den fra i går, sånn rent praktisk for å spare vask.(Det er jo ikke utenkelig at uhell kan skje i utførelsen av slike prosjekter)

Men med hel, ren og pen ”bukse”, forsikret om at sikkerhetsutstyret var med, lokalisert heiser og bakker først med joggesko (for å ikke få vonde bein før kjøringa, nøye planlagt før jeg dro hjemmefra) testing om jeg fikk av-og på sko før noen kunne se meg, bærte skien med meg så langt som mulig(var jo redd jeg ikke skulle komme meg av flekken på flatmark) og til slutt sjekket jeg om jeg fikk av meg skiene, tilfelle nødstilfelle. Etter å ha studert en del andre om hvordan heiskortmaskinen fungerte og hvordan komme seg på heisen, kastet jeg meg ut i det. Og det gikk overraskende bra!! Men på toppen der kjente jeg det, ekkel følelse i magen, redd, uvel, frykt og sinne. Enormt sinne på meg sjøl, som nok en gang utsetter meg sjøl for sånn idioti. Bakken er jo sinnsyk bratt OG glatt!! Men til min egen og alle andres store overraskelse kom jeg ned, hel?! Ingen bein-og/eller armbrudd, ikke så mye som en bitteliten forstuelse en gang, ikke brist, ingenting!!! Runde 2 gikk bedre og den 3. runden tenkte jeg; ”Pokker!!! Jeg kjøpte klippekort med 5 klipp og det holder jo ikke, dette var jo moro!!” Det ble 7 runder til, og egentlig hadde jeg lyst til å kjøre mere, men kne og føtter begynte å bli stive og vonde, så da ble det ”kvelden”. Alt gikk SÅ fint J Se så blid!!

(Ja, ja, ser ut som en dust)

Jeg overvant frykten for den forbaskade møkka-bakken som er stup-bratt og glatt. (Som jeg tidligere har ment at kunne rettes litt ut, om ikke annet kunne de vel ha gruset eller saltet litt) Dette frister til gjentagelse. Neste gang skal jeg driste meg fra barnebakken og over til familiebakken J

Forresten stod denne på kjøkkenet da jeg kom hjem i dag, Mr. Solseth hadde forbredt seg på sykebesøk.

 Nå er det natta fra Solseth!!

Bygging

Regner med at fra i dag så kan jeg kalle bloggen min for interiørblogg. Dagens innlegg skal i alle fall handle om hus, bygging og oppussing.

Det er riktig nok årets pepperkakehus på Solseth, eller pepperkakestabbur. Mamms`n har nok ”blåst” opp malen til stabburet stort nok…..Jo større delene er, jo større blir feilene og manglene når delene er ferdig stekt. (Selv om de ser helt ut til å passe heeeeelt perfekt før de stekes)Jeg tror vi lar bildene tale for seg…..

Setningsskader og teleskader er noe som kan nevnes.

Det sies at man bør bruke fagfolk og ikke ty til ufaglærte og ”svarte” arbeidsfolk, selv om det kan friste økonomisk.

Mamms`n er en reser på tec 7 (melis) og gjorde et tappert forsøk å rette opp på skadene, men jeg er ingen tryllekunstner.

Her er arbeskara mine. Helt til venstre; seniorrådgiver, til høyre; formænn og bak; frivillig testspiser på godis.

 "Jeg melder meg til testetaing. Ittno problem!!"

Det er litt uvisst om det er full fyllefest på stabburet i år. Foran her har i alle fall 2 karer blitt klistra til veggs, tydeligvis etter en slåsskamp med de 2 andre som støtter seg til veggen. En fyr bommer stoooort på trappa og Kalle er blitt skeiv. (Jada, trenger god fantasi for å se at det er en snømann)

 Kalle ser også litt sliten ut, må støtte seg han å. Ble det litt mye chablis i kveld Kalle? Eller henger du med hue fordi du ikke har funnet Mr. RetteSnømannForMeg i kveld?

En ørliten ”Berit” har sørget for at det blir litt bustete å liste i det vindskeive stabburet.

De 2 yngste medarbeiderne mine er heldigvis så små, at de vet lite om blomster og bier. Men seniorrådgiveren jeg har ansatt, han vet en ting eller to, men jeg hadde i grunn regnet med at han hadde kommet over ”Det er drit-artig-å-legge-2-seigmenn-oppå-hverandre-sånn-at-det-ser-ut-som-de-skar-ha-seg”-stadiet. Men neida!!! Vet ikke om han grønningen der synes det er ekkelt å se på siden han ligger å kaster opp over kanten der.

Her er det en guling som "planker" helt på kanten.

Seniorrådgiveren fortalte formænn  at her var det en som holdt på å dette ut av vinduet, men som fikk hjelp av en annen til å komme seg inn igjen. Men da formænn hadde gått over til hvilende nattevakt, fant vi vel ut at det var noens svigermor som var i ferd med å "falle" ut av vinduet. Vi skal ikke si at svigerdattera dytter henne ut, men det KAN se ut til at hun gjør det bittelitt vanskeligere for svigermor å komme inn igjen. Skamme seg!!!

Det tar tid å bygge hus og formænn tar ansvar for å få ferdigstilt bygget før han kan finne senga. Her er han i gang med dagens 2. skift, nattskiftet. (Derfor pysj til arbeidsuniform) Helt til slutt må flagget i pipa. Da er det klart for mønsås!

Ha en fin advendtsnatt

PS: Før noen hentyder at stabburet kan være en smule ”Harry” eller overpyntet, vil jeg minne om at dette er et pepperkakestabbur. Jeg har faktisk sett ganske mange bolighus i de siste dager som får dette stabburet til å blekne med tanke på ”Harry”-faktoren og som har blitt ”voldtatt” av overivrige ”julenisse-med-rudolf-og-slede-på-taket-og-en-ti-tolv-alver/nisser/rådyr/snømenn-med-lys-lyd-og-blinkende-effekter-stående-i-hagen-entusiaster J HO-HO!!!

Reisebrev til Papps`n

Kjære Papps`n

Jeg vet du stort sett har trua på meg hva ang. unga og at jeg er ansvarsbevisst ovenfor dem i.f.t kosthold, barneoppdragelse, mosjon, frisk luft osv,osv. Jeg tenkte at jeg vil informere deg om at denne ferien er intet unntak. Jeg skal oppsummere de 2 siste dagene kort for deg.

I går klarte vi å komme oss ut ca 1 times tid før det ble mørkt. Da var vi å utforsket ”skogen” ved siden av hytta. Storebror hadde en leksjon for Lillebror og den gikk omtrent som følgende: ”Du Markus!! Detti her er grass, detti er måsa, detti er en kvist og detti er en stein, og je trur Sabeltann bor neri der” Etter timen med o-fag, var det kakao foran peisen ute.   

Som du ser på bilde under, kjører vi den harde linje ang. ernæringen. 

(Jeg har ikke bilde fra dagens middag, men kan med sikkerhet slå fast at den varierte STOOORT fra gårsdagens som var grillpølser og potetmos med både ketchup og sennep, i dag var det oppskjærte grillpølser, potetmos OG tomatbønner og selvsagt ketchup og sennep)

Vi klarte ikke helt bestemme oss for hva slags utflukt vi skulle ta med barna på i dag. Jeg har jo hørt så mye fint om Langedrag og det hadde jo passet godt å reise dit nå når vi er her på Geilo. Men vi fant ut at det var ca 5 mil dit og med vårt tempo før vi kommer ut døra om dagen, så ville det jo vært mørkt og stengt før vi rakk fram. Så vi satte oss foran pc`n og så på hjemmesiden til Langedrag i stedet. Det er vel få som kan skryte av å ha vært sååå tett på ulven og gaupa!!! (og det uten å betale en liten formue + at vi fikk sett dem i dagslys. Det er ingen liten tosk du har oppfostra, det kan du være trygg på!!)

Men vi har fått masse frisk luft i dag da, når vi gikk INN og UT av BILEN. Før vi KJØRTE en tur innover Hardangervidda

Det er nok litt i det vanskeligste laget å ta bilder fra bilen hvis man ønsker å formidle den fine naturen på Hardangervidda.

Etter å ha kjørt ca 500 meter inn på vidda, gikk sola ned

og vi fant ut at det ikke er helt ideelt og se Hardangervidda etter mørkets frembrudd,så vi dro hjem. 

Da vi kom tilbake på hytta tok vi ikke rennafart 

og hoppet i møblene, noen av oss!!

 (Og om det skulle ha blitt ett aldri så lite hopp, så var det i alle fall ingen som synes det var dritt-artig)

 Ittno basaing i møblemanget (?møblementet?)

BarneTV er  vi konsekvent med som vanlig, bare NRK3 klokka 18.00-18.30. 

Og søtsaker, det kan jeg love deg at bare er på lørdag.

Siden ”Sommerparken” er stengt for sesongen tenkte jeg vi skulle gå inn på nettsidene i morgen og se bilder av rafting og rappelering. Da får vi med oss det også mens vi er her og Kristian slipper å bli våt i ansiktet som han er redd for og jeg tror at det skal gå bra med min høydeskrekk når rappeleringen blir på nett. Jeg er sikker på vi skal rekke mye denne uka jeg altså.

Vi blogges Pappa.

PS: Foreløpig har vi bare en liten kuttskade og den har sluttet å blø for lenge siden, så du kan ta det helt med ro. (Les: ”Markus kaster ting han ikke skal kaste rett i nåsaskaftet  til Mamms`n”)